Kunstig intelligens

Teknologiske fremskritt i dagens samfunn har resultert i store forbedringer innenfor kunstig intelligens. Ved hjelp av sensorer, kameraer, radarer, programmering og mekanikk har det blitt mulig å tilføye teknologi en egen fremstilling av virkeligheten. For eksempel hvordan noen biler i dag kan gjennomføre en vellykket parkering på steder de aldri har parkert før, uten å treffe andre objekter i nærheten. Datamaskinen i bilen klarer altså å løse en oppgave uten menneskelig bistand og fremstår derfor som intelligent. Det er dette som betegnes som kunstig intelligens og kalles for maskinlæring.

Store deler av arbeidet med kunstig intelligens foregår innenfor bildegjenkjenning og talegjenkjenning. Her benyttes det store datasett sett med informasjon som datamaskinen analyserer. Etter analysen kan datamaskinen gjenkjenne ulike bilder og plasser dem i ulike kategorier. De kan også gjenkjenne tale for så å transformere det til skrift. Datamaskinen behøver store mengder data for å gi korrekte svar. Mere data resulterer derfor i mere nøyaktige resultater.

Det er interessant å se hvilke felt kunstig intelligens kan benyttes til å ta bedre beslutninger. Gjennom analyse av statiske modeller fra tidligere resultater kan kunstig intelligens hjelpe leger kommer frem til riktige diagnoser, advokater kan forutsi domsavsigelser og regnskap kan føres automatisk. Dersom vi kan stole på den kunstige intelligensens prediksjoner og analyser innenfor disse feltene er dette verdifullt fordi vi unngår menneskelige avvik og inkurier som kan forekomme ved slikt arbeid. Dersom slik arbeid blir gjort av datamaskiner vil resultatene kunne blir mere presise grunnet deres kapasitet til å behandle store mengder data.

Psykologen Howard Gardner har kommet frem til at vi mennesker har åtte ulike intelligenser og den kunstige intelligensen som finnes i dagens samfunn kan anses å treffe på seks av dem:

  • Kroppslig intelligens: Datamaskiner i form av autopilot benyttes til å styre store fysiske objekter som fly.
  • Musikalsk intelligens: Datamaskiner klarer å gjenkjenne noter som passer hverandre basert på datasett og tilgjengelig informasjon. De kan derfor komponere egen musikk.
  • Visuell intelligens: Datamaskiner klarer å gjenkjenne bilder og kategorisere disse.
  • Språklig intelligens: Datamaskiner klarer å gjenkjenne ulike språk, både tekst og tale for å oversette til andre språk.
  • Matematisk intelligens: Datamaskiner klarer å gjennomføre matematiske utregninger.
  • Naturalistisk intelligens: Datamaskiner kan benyttes for å forutse været.

De to siste intelligensene anses som mere særegne for mennesker: Selvinnsikt og sosial intelligens. Hvorvidt datamaskiner i fremtiden også kan klare å tilegne seg disse blir spennende å se.

Kunstig intelligens har allerede vist seg å overta flere arbeidsoppgaver som mennesker tidligere var nødt til å gjøre manuelt. Det finnes dog bransjer hvor menneskelig intelligens er viktig fordi feiltrinn fra den kunstige intelligensen kan ha fatale konsekvenser. Artikkelen nedenfor drøfter dette: https://www.dnvgl.no/karriere/kunstig-intelligens.html

1 kommentar

  1. Hei Ole! Veldig interessant innlegg 🙂
    Til neste gang vil jeg anbefale deg å bli nøyere med kildehenvisning både i løpende tekst og som kildeliste nederst. Du skriver så godt, så hvorfor ikke ta det hele veien? Du har mye potensial her!:) Husk også at bilder alltid er fint for leserens illustrasjon av det du skriver om.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *