Kunstig intelligens, er det grunn til bekymring?

Kunstig intelligens (KI) har mange positive sider ved seg som kan hjelpe samfunnet vårt løse oppgaver og problemer på nye, effektive og kostnadsreduserende måter. Arbeidsoppgaver som tidligere er gjennomført av mennesker, blir erstattet av maskiner. Noe som gjerne resulterer i en høyere kvalitet av standardisert leveranse av gitte arbeidsoppgave. Kunstig intelligens og datamaskiner har høy kapasitet noe som resulterer i at de kan behandle store mengder data på kort tid. Det blir spennende å se hva kunstig intelligens kan gjøre for oss i fremtiden, men vi ser allerede grunn til bekymringer. For kan det ha seg slik at kunstig intelligens begrenser menneskers frihet og evne til å tenke selv?

Kunstig intelligens klarer å gjenkjenne ansikter. Etter KI først har identifisert en person kan de også analysere all tilgjengelig data som ligger på nett relatert til denne personen. Dette vil si at dersom et kamera filmer et ansikt på gaten, kan teknologien relativt raskt bygge opp en profil på vedkommende. En slik form for overvåkning kan være bekymringsverdig fordi det begrenser menneskets frihet. I Kina ser vi at myndighetene benytter slik type teknologi for å score borgerne sine. Dersom du har lav en score basert på de kriteriene myndighetene setter kan dette begrense borgernes muligheter i arbeidsmarkedet. Det kan også sørge for at du ikke får lån og heller ikke får reise ut av landet. Et slikt system kan derfor anses å virke svært kontrollerende ovenfor de borgere som tilhører en lavere klasse. De blir satt i en bås og mulighetene for å komme seg opp å frem i samfunnet er begrenset. Det er bekymringsverdig at Kinesiske myndigheter holder på slik og tanken om at vesten etterhvert skulle velge å følge etter er skremmende.

Kunstig intelligens og algoritmer som skreddersyr innholdet brukere ser på sosiale medier kan ha en direkte konsekvens i forhold til at brukernes evne til å tenke selv. Algoritmene bestemmer hva som skal være tilgjengelig for deg og har derfor en ekstremt stor påvirkningskraft. Ved å eksponere brukere for det innholdet algoritmene bestemmer, kan sosiale medier nærmest indoktrinere holdninger til for eksempel politikk. Menneskers evne til å tenke selv og ta egne standpunkt blir derfor svekket. I dagens samfunn er det derfor viktig og holde seg kildekritisk samtidig som en gjør god research på eget initiativ. Det er bekymringsverdig å tenke på at ressurssterke politiske bevegelser kan betale ulike sosiale medier for at deres kampanjer blir mere eksponerte. Dersom dette generer flere klikk fra brukerene vil algoritmene fortsette å eksponere brukerene for lignende innlegg. Ved hjelp av KI på sosiale medier kan altså store mengder mennesker bli påvirket samtidig og det er mye som tyder på at det Amerikanske president valget i 2016 var sterkt preget av dette.

1 kommentar

  1. Hei Ole!
    I dette innlegget syns jeg du har trukket frem kjempe mange spennende og interessante temaer innen kunstig intelligens, og ikke minst viser du ditt synspunkt på utviklingen av det.
    Det som er veldig veldig viktig at du husker på til neste gang, er å kildehenvise! Husk at når man ikke kilderefererer (dette gjelder både kildeliste nederst og hyperlink i løpende tekst) så fremkommer alt du skriver som egne ord, uten hold og blir personlige påstander. Ved å kildereferere forstår leseren at det du skriver om faktisk er sant, og det øker din trovedighet 🙂 Videre kunne innlegget også vært lengre, og til neste gang ønsker jeg gjerne litt bilder for å krydre innlegget ytterligere.
    Merk at dette er konstruktiv kritikk som er ment å gjøre deg til en bedre blogger, og dermed betyr det ikke at du har skrevet et dårlig innlegg, men jeg forsøker heller å hjelpe deg slik at du kan få så gode blogginnlegg som mulig! Lykke til.

Legg igjen en kommentar til Stine Sauro Hellsten Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *