3D-Printing/Additiv tilvirkning

3D-printing er en produksjonsmetode som gjør det mulig å printe tredimensjonale objekter og omtales som additiv tilvirkning av de som arbeider innenfor feltet. 3D-printerne benyttes gjerne som tilvirkningsmetode for å lage ulike komponenter, produkter, modeller, prototyper eller deler. Ulike printere kan håndtere ulike former for materialet som for eksempel plast, metall og biologisk materialet. Materialet som benyttes blir enten ekstrudert i varm tilstand gjennom en dyse, men kan også anvendes i tråd og pulver form som smeltes før det treffer overflaten (snl.no, 2021). Gjennom en slik prosess blir materialet printet ut lagvis for å til slutt utgjøre det tiltenkte produserte objektet. Tradisjonelt sett har produksjon av ulike komponenter blitt gjennomført ved å skille materialet fra et emne. Additiv tilvirkning bygger i motsetning opp komponenten fra bunnen av. Denne teknologien har derfor gjort det mulig å produsere kjente og nye komponenter på en måte som ikke er mulig å praktisere i en tradisjonell tilvirkningsprosess (snl.no, 2021).

Hvorfor er det verdifullt?

Ved hjelp av additiv tilvirkning kan bedrifter produsere sine egne produkter når det forekommer et behov. Det er altså mulig å unngå problemstillinger hvor manglende komponenter må bestilles og fraktes før hoved produksjonen til en bedrift kan fortsette som normalt. For eksempel om en Olje plattform må stoppe hele produksjonen fordi en komponent i deres system er defekt. Dersom de ikke har nødvendige reservedeler tilgjengelige på plattformen må dette bestilles for så å fraktes offshore. Ved hjelp av additiv tilvirkning vil slike situasjoner kunne unngås fordi nødvendige komponenter kan printes på stedet, når behovet oppstår.

Siemens operer allerede på en slik måte for å sikre effektivt og kostnadsbesparende vedlikehold av sine gassturbiner i Finspång i Sverige. Ved hjelp av 3D-print teknologi klarer de å produsere brennerspisser som brukes som reservedeler i gassturbiner (siemens.com, 2021).

«Ved å printe disse reservedelene reduseres reparasjonstiden for enkelte turbinmodeller med hele 90 prosent. Brennerspissen behøver ikke lenger å sveises møysommelig sammen i fabrikk og deretter fraktes til anlegget. I stedet printes den nye spissen direkte på brenneren» (siemens.com, 2021).

Det å kunne redusere reparasjonstiden med hele 90% i visse tilfeller er naturligvis økonomisk fornuftig. Det blir ikke bare billigere i form av mindre tid brukt, men også det faktum at gassturbinen tidligere kan bli satt tilbake i drift som også øker produksjonsvolumet jevnt over. For tiden har kun Siemens ovennevnte løsning operativ i Sverige, men ved hjelp av små 3D-printere håper de på å kunne gjøre det samme på flere lokasjoner. Dersom de på kort varsel kan produsere komponenter på samme lokasjon som behovet oppstår vil de kunne spare både tid og penger (siemens.com, 2021). Det er dog viktig å vurdere den totale avkastningen en virksomhet over tid vil kunne få med tanke på investeringen som går med i anskaffelse av en 3D-printer samt menneskelige ressurser kompetente nok til å bruke den.

Konsekvenser?

Additiv tilvirkning er i stadig utvikling i forhold til hva som er mulig å produsere og det er spennende å tenke over hvor mye forskjellig som kan være gjennomførbart å printe i fremtiden. Når ny teknologi som dette kommer på banen, truer de naturligvis tradisjonelle aktørers forretningsmodeller i forhold til om de kan klare å være konkurransedyktige også i fremtiden. Additiv tilvirkning kan derfor anses å være disruptiv teknologi fordi en konsekvens av deres egen etablering i markedet kan sørge for at andre mere tradisjonelle aktører mister vesentlige markedsandeler og derfor ikke overlever. For eksempel om bedrifter som ellers har hatt verdiskapende samarbeid med ulike underleverandører ser seg nødt til å avslutte samarbeidet fordi en 3D-printer kan gjøre jobben billigere og på deres egne premisser. Additiv tilvirkning kan derfor ha en direkte konsekvens tilknyttet de bedrifter som livnærer seg av å være delaktige i andre bedrifters leveranse til markedet.

Dette eksempelet skisserer også hvor viktig det er for dagens bedrifter å kunne gjennomføre endringer raskt i henhold til de innovative løsningene som blir mulige på grunn av teknologiskutvikling.

Dersom vi ser denne teknologien fra perspektivet til normale retail virksomheter kan den være med på å endre forbrukernes handlevaner. Dersom det i fremtiden blir normalt for privatpersoner å eie sin egen 3D-printer vil det også være mulig å printe egne produkter. Dette åpner opp for nye bedrifter som kan selge digitale tegninger og modeller på internett som forbruker selv kan printe ut hjemme. Retail virksomheten kan altså stå ovenfor en situasjon der deres produksjonsprosess ikke lengre er det som er etterspurt, men kun designet av det gitte produktet.

Referanser:

3D-printing revolusjonerer industrien. Siemens Norge. Lesedato 19. januar 2021: https://new.siemens.com/no/no/siemens-i-norge/nyheter/industri/3d-printing-revolusjonerer-industrien.html

3D-printing. Store norske leksikon. Lesedato 19. januar 2021: https://snl.no/3D-printing

1 kommentar

  1. Hei Ole!
    Her har du skrevet et fint innlegg om 3D-printing! Fint at du har med underoverskrifter, og at du har en referanseliste nederst – godt jobbet!

    Til neste gang vil jeg utfordre deg til å bruke litt bilder for å «piffe opp» innlegget litt – dette er så klart ikke noe krav, men det gjør ofte innlegget mer innbydende og fint for leser å se mens man leser om temaene.

    Jeg ser du har knekt koden med hyperlink – bra! Likevel kan det være fint i blogginnlegg å gå litt vekk fra den mer tradisjonelle «parentes-kilde»-stilen slik man gjør i eksamensbesvarelser. I blogginnlegg kan man fint bruke hyperlink i løpende tekst, og dermed er ikke parentes nødvendig.

    Med dette mener jeg for eksempel at du i stedet for å skrive kilden din etter dette avsnittet, heller kan markere ordet «Simens» og lime hyperlinken inn i det ordet, for eksempel.
    «Siemens operer allerede på en slik måte for å sikre effektivt og kostnadsbesparende vedlikehold av sine gassturbiner i Finspång i Sverige. Ved hjelp av 3D-print teknologi klarer de å produsere brennerspisser som brukes som reservedeler i gassturbiner (siemens.com, 2021).»
    Det finnes flere måte å gjøre det på, og slik du har gjort det er ikke direkte feil heller, men det er bare et lite tips som kan gjøre blogginnlegget litt mer ryddig. Vil fremdeles understreke at selve kildehenvisningen din er god gjennom hele innlegget.

    Fortsett den gode jobbinga, Ole 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *