Blokkjeder skaper nye former for valuta og nye arbeidsprosesser

I dagens samfunn blir som regel en transaksjon mellom to handlende parter assistert av en tredjepart. For eksempel i dagligvarehandelen hvor ulike banker håndterer den økonomiske transaksjonen mellom butikken og kunden. Både butikk og kunde oppbevarer også gjerne kapital, innestående hos en tredjepart. Det er derfor viktig for de handlende partene å kunne ha tillit til tredjeparten som bistår med det økonomiske aspektet av handelen. Alle involverte parter tilknyttet transaksjonen arkiverer hendelsen og har den som tilgjengelig dokumentasjon etter transaksjonen er gjennomført. Når en tredjepart involveres for at to parter skal kunne lykkes i sin handel har naturligvis dette en kostnad, tredjeparten skal altså ha betalt for sine tjenester. Det finnes nå ny teknologi i utvikling som kan være med på å gjøre tredjepartens involvering overflødig, dette vil følgelig redusere bedrifters og forbrukeres kostnader.

Blokkjeder

Blokkjeder og teknologien den bygger på kan skape nye betalingstjenester og nye former for valuta. Store Norske Leksikon definerer det slik; «En blokkjede er en desentralisert og distribuert digital «regnskapsbok» som gjør det mulig å registrere, spore og synliggjøre alle digitale transaksjoner. En blokkjede lagrer data i blokker som linkes til hverandre ved bruk av kryptografi». Dette vil si at alle involverte parter i blokkjeden har tilgang til informasjonen i kjeden og får beskjed når det skjer endringer. Dataen som legges til i blokkene må også godkjennes av blokkjedens medlemmer. Disse medlemmene er gjerne privatpersoner som benytter seg av blokkjeden. Siden alle blokkene har egne identifiseringsnummer og personlige nøkkel tilganger som bekrefter hverandres identitet, datainnhold og hvorvidt dataen er korrekt, kan brukerne av blokkjeden enkelt identifisere eventuelle forsøk på å manipulere blokkene i kjeden. Dette kalles for peer to peer network og er grunnen til at blokkjeden fungerer som en sikker løsning samtidig som den løsriver seg fra eventuelle tredjeparter. Blokkjeden styres altså kollektivt av sine medlemmer og omtales derfor som desentralisert. Dataen som lagres i disse blokken med informasjon er gjerne økonomiske transaksjoner. Blokkjede teknologien kan derfor fungere som en betalingsløsning. En slik transaksjon kan fremstilles grafisk på følgende måte:

Illustrasjon: Jostein Riiser Kristiansen. Lisens: CC BY SA 3.0.

En økonomisk transaksjon i blokkjeden mellom part 1 og 2 kan forklarers med følgende steg:

  • Part 1 sin inndata er lagret i blokkjeden, dette dokumenterer for den totale økonomiske verdien parten har tilgjengelig og anses som korrekt informasjon fra part 2 sin side på bakgrunn av peer to peer nettverk systemet.
  • Videre bruker part 1 sin tilgang i blokkjeden til å overføre ønsket verdi til part 2. Dette er da data som lagres i blokkjeden hvor utdataen til part 1 er dokumentasjon på overføringen. Part 2 sin inndata blir selve transaksjonen og verdien til denne parten i blokkjeden vil følgelig øke.
  • De to partene godkjenner overføringen og transaksjonen er gjennomført og lagret som ytterligere informasjon i blokkjeden.

Eksempelet ovenfor viser hvordan den økonomiske transaksjonen overføres mellom de to partene uten at en bank er involvert. Som nevnt tidligere bortfaller altså behovet for en tredjepart.

Kryptovaluta

For at blokkjeden skal fungere kan den ikke basere seg på vanlig nasjonal valuta. Den trenger sin egen valuta som både kan brukes som betalingsmiddel mellom medlemmer i blokkjeden og eventuelt bli omgjort til alminnelig valuta dersom det er nødvendig. Det er her fenomenet kryptovaluta kommer inn i bildet. Kryptovaluta genereres gjennom noe som kalles for «mining». Dette er i praksis datamaskiner som løser matematiske oppgaver. Når oppgaven er løst blir selve kryptovalutaen generert i utbytte mot arbeidsprosessen. For å begrense opplaget av kryptovalutaen, samt hindre inflasjon er disse oppgavene såpass tidkrevende å løse at produksjonsmengden holder seg bærekraftig. Pr dagsdato anses gjerne kryptovaluta av sine brukere som en investering basert på en spekulativ økning i valutaens pengeverdi. Det er forekommer altså en reell risiko for at kjøpere betaler for mye for gitte varer eller tjenester, samtidig som selgere tar seg for dårlig betalt. Dette er fordi kryptovalutaens verdi bestemmes av tilbud og etterspørsel, noe som gjør at pengeverdien har en tendens til å være ustabil. Dersom pengeverdien stabiliserer seg i fremtiden vil det sannsynligvis bli mere populært å benytte en slik type betalingsløsning i det dagligdagse liv.

Hva kan blokkjeder brukes til i Norge?

Blokkjede teknologien og dens evne til å lagre data på en sikkermåte uten at tredjeparter kan manipulere den vil også kunne ha flere bruksområder enn betalingstjenester og investeringsplattformer. For eksempel innenfor helsesektoren i Norge vil denne typen teknologi kunne være nyttig for å lagre helsejournaler og endre arbeidsprosessen tilknyttet dette. Disse journalene er i dag lagret i egne databaser som helsesektoren benytter seg av. Dersom denne informasjonen skulle lagres i en blokkjede vil også pasienten ha tilgang til journalen selv. Ved hjelp av en slik løsning vil helsesektoren unngå kostnader tilknyttet tredjeparter som designer og programmere de systemene som brukes i dag og det vil tilføre verdi for pasienten som får total innsikt og oversikt i sin egen eventuelle sykdomshistorie.

Referanser

https://www.computerworld.com/article/2588287/networking-peer-to-peer-network.html

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://www.formuebygging.com/slik-miner-du-kryptovaluta

https://snl.no/blokkjede

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *